Operasjon dagsverk
Det er store forskjeller på hvordan ungdommer lever og har det i Bangladesh og i Norge, spesielt når det kommer til jenter. I Bangladesh har ikke jentene lov til å gå noe sted uten følge av sin far, bror eller lignende. De må også ha en grunn eller det må være en mening med hvorfor og hvorfor de går. Det må ha et oppdrag på en måte, i motsetning til i Norge hvor vi bare kan være ute og gå fritt rundt uten å måtte ha et spesielt gjøremål. Jentene går ikke på skole og får utdanning, men de må være hjemme og jobbe med husarbeid. I tenårene blir de giftet bort enten de vil eller ikke. Andre folk ser på situasjonen som skamfull hvis jenta ikke er gift når hun nærmer seg 18 år.

«Sjonglapp» er noe nytt som de har startet med nå nede i Bangladesh. Det er en slags klubb eller skole som er kun for jenter. Her samles de og diskuterer erfaringer, opplevelser og tanker de har gjort seg. Jentene lærer om prevensjon og for opplæring i sying, hekling og annet finger arbeid. De lærer også andre grunnlegende og viktige ting som gjør at de kan gå ut i arbeid og på den måten bli litt mer selvstendige og ikke så avhengige av mannen.'

Utdanning er veldig viktig. Det er viktig og grunnlegende for at man skal kunne fungere bra og klare seg i samfunnet. Det å føle at man kan noe eller mestrer noe hjelper også veldig på selvfølelsen og det gjør at vi føler bra om oss selv. Ved utdanning har man mange flere muligheter og valg å velge mellom når det gjelder arbeid. Man er rett og slett mer fri til å velge noe å arbeide med, som passer best for seg. Utdanning fører til mer selvstendighet, bedre selvfølelse og lykke! Å ha muligheten til å kunne utdanne seg er en stor gave.

Jeg vet hvor viktig og hvor godt det er å kunne utdanne seg. Operasjon Dagsverk synes jeg derfor er en fantastisk mulighet hvor vi som har det så godt som vi har det, kan få muligheten til å hjelpe andre som ikke har det fult så bra som oss. Det å delta på OD-dagen ga meg en veldig god selvfølelse og en slags tilfredsstillelse. Det er alltid flott å kunne hjelpe andre.

Mikronovelle

Mikronovelle er en relativt ny sjanger. Jeg synes den er et veldig interessant og morsomt påfunn. Den fremstår som veldig innpuls vekkende og spennende.En mikronovelle skal kunn inneholde seks ord. Det er utrolig hvor mye så få ord egentlig kan fortelle oss. Disse seks nøkkelordene hjelper oss å lage eller danne oss et bilde av hele historien, hvor kunn fantasien vår setter grenser. Vi mennesker tenker ikke alltid helt likt. Derfor er det fult mulig at to personer som leser en og samme tekst kan danne seg helt forskjellige meninger og tanker rundt de seks ordene. Vi har alle forskjellige assosiasjoner til ting


Mikronovelle er en helt anderledes og morsom måte å skrive på. Den gir muligheter for alle, til og med de som ikke er så skriveflinke, å kunne produsere sin egen lille tekst. Men det to ting som er viktig å tenke på når du skal skrive en mikronovelle. Hvem tror du det er som skal lese den, og at du da legger opp budskapt du vil formidle litt etter det. Det er også viktig at budskapet ikke er for komplisert. Husk at du kun har seks ord og ytre meningen din med. Det er derfor viktig å velge de "riktige" seks ordene.

Man kan vel egentlig si at Mikronovelle er den nye varianten av uttrykket " Less is more". Her kutter man ned på alt så kun det som er vesentlig for historien er igjen.

Her er min lille mikronovelle: Gutt, ensom , forvirret, danser, stjerne, akseptert

Nynorsk

Hvorfor må vi egentlig lære nynorsk? Jo det har seg slikt at Nynorsken har sitt opphav langt tilbake i tid og vi kan lese om dette i norskspråk historie. Norge kom jo i union med danmark på 1500 tallet, Dansken og mye svensk hadde påvirket det norske språket vårt både skriftelig og muntelig. Men da vi ble selvstendige, frie og unionen med Danmark ble oppløst på 1800-tallet, var det store spørsmålet; skulle vi danne vårt helt egne og nye språk eller skulle vi bygge på det danske språket. I Kristiania( oslo)og i byene pratet man det danske språket. Det var liksom mere "fint" mente noen. Knut knudsen var blant annet en av de som kjempet for bokmålsformen. Ivar AAsen derimot regner vi som nynorskens far og han ville at vi skulle danne vår helt egne språk, nemlig nynorsk. senere endte det med at begge forslagene på en måte slo igjennom, med Bokmål som hovedmål og nynorsken som sidemål. I en lov står det at vi skal lære nynorsk som sidemål og at de som har nynorsk som hovedmål skal lære så så mye bokmål som sitt sidemål. Denne loven ble laget for å likestille dem begge.



Nynorsken er vell så og si noe av det vanskligste og gjøre det bra i, synes jeg. Her blander jeg sammen alt fra norsk, dansk til svensk. Blant annet fordi jeg har bodd i sverige. uff da! hehe. Nynorsk er jo ikke akkurat noe vi har lært på skolen helt siden første klasse. Det er noe så ganske nytt for oss. For meg er det egentlig mer som enda et nytt språk vi må lære, neste på lik linje med spansk og engelsk. Det er klart det egentlig bare er en annen form av norsken, men jeg synes alikevell det er mange nye og vanskelie ord. Jeg forstår alt eller i hvertfall det meste når jeg hører noen som prater nysnorsk. Verre er det når jeg selv skal begynne skrive det. jeg bøyer veldig mange substantiv feil og må bli flinkere til å slå opp de og verb. ubuden artikkel flertall og Personlige pronomen 3.person flertall skal vere " dei", men her slurver jeg fert og bruker formen "de" i steden.

jeg tror at innstilinge til nynorsken og faget er veldig viktig for hvordan resultatene blir og for at man skal kunne forbedre seg. Vi ungdommer har nok litt lett for å bare tenke "å nei ikke nynorsk igjen, det er jo så utrolig kjedelig og teit. hva skal vi egentlig med det?" Med denne innstillingen går vi alle i fella. Tenker man veldig negativt om noe vil det sannsneligvis forbli det og! For å forbedre mine evner i nyrosk må jeg nok som sagt endre litt på innstillingen min, kanskje begynne å lese noen bøker på nynorsk og det å skrive regel bok hadde nok heller ikke vært en så dum idee

Norskfaget

Det er Selve bakrunnen om hvorfor språket og landet vårt er og ser ut akuurat som det gjør i dag, som jeg synes er spesielt spennende. Historien til utviklingen av landet og språket vårt. Norskfaget har jo et veldig vidt spekter og omfatter utrolig mye forskjellig. Alt fra dikt og rim til komunikasjon, gramatikk, norsk historie osv. Med dette brede spekteret mener jeg at det følger mange utfordringer og prøvelser, noe som egentlig ikke er så galt. Små utfordringer er bare spennende og følelsen man får når man mestrer dem og klarer noe er bare ubeskrivelig god.

Jeg har som sagt ikke like god forstålese eller like godt tak på alt vi har om merker jeg. mine sterke og svake sider ligger på forskjellige steder. Fra tidligere av har jeg selv erfart at språkhistorie og selve gramatikken med bøyning av verb, adjektiv substantiv osv klirrer ganske så godt i mine ører og er noe jeg trives med. Når det kommer til rettskrivingen derimot og det å skrive skjønnlitterære tekster må jeg nok si at det er her mine utfordringer og svakheter ligger. Her har jeg mye og hente! Jeg kan tenke meg at kanskje noen av grunnene for dette kan være at jeg blant annet bodde i sverige som 9 og 10 åring og lærte flytende svensk der. dette er jo 2 ganske viktig år av livet hvor barneskolen beggynner å legge stor vekt på rettskrivingen og grunnlaget for norskskrivingen begynner å bli dannet. En annen grunn er nok den at jeg nesten aldri leser bøker. Hviklet jeg synes er veldig synn og er noe som jeg virkelig ønsker å bli mye flinkere til å prioritere og å få gjort oftere! hvor koselig og gøy er det ikke å åpne en bok og bare kunne drømme seg bort i en helt annen verden hvor kun fantasien setter grenser.

Jeg tror at det å jobbe med norsken fremover kan bli ganske tøft for meg med mange utfordirger , men hvis jeg bare er flink til å jobbe, tenker positivt og hele tiden prøver å jobbe for å forbedre meg og overvinne utfordringene tror jeg at jeg kan lykkes og at resultatene mine kan bli ganske bra.

Det er spennende med denne bloggingen som vi nå har satt i gang med. Det er noe helt nytt for meg og det vil bli inter
esangt å se hvordan det fungerer. Bloggingen kan sikert by på mange muligheter, men det er litt vannskelig for meg å si akkurat hva, siden jeg ikke vet akkurat helt hvordan den fungerer ennå, men det skal blir morsomt og se. Det jeg tror kommer til å bli litt utfordrende vil bli det å hele tiden holde seg oppdatert, siden det er så utrolig mye annet vi hele tiden skal følge med på. kanskje må facebooken min heller få litt mindre oppmerksomhet. hehe.

bildekilde: http://www.flickr.com/creativecommons/by-2.0/