torsdag 16. april 2009



Max Manus




12 mars var hele klassen å så på den norske storfilmen Max Manus. Jeg hadde sett den en gang før, men det gjorde ikke noe i og med at filmen er så utrolig bra. Jeg synes det er den beste filmen Norsk filmindustri noen gang har langt. Gøy og se at "lille Norge" nå har kommet så langt innen filmteknologi.
Filmen er en krigsfilm basert på den virkelige historien om Max Manus( som var en norsk motstandsmann av tyskerene) og andreverdenskrig. Filmen har tatt utgangspunkt i to av hans bøker og nesten alle hendelsene i filmen skal ha funnet sted i virkeligheten.
Det Aksel Hennie som er hovedskuespillern og spiller rollen som Manus. Det synes jo jeg er ekstra kult i og med at jeg er i slekt med han, men mest fordi han er en av Norges dyktigste skuespillere. De andre skuespillerene er også gode og effektene i filmen er bare helt utrolig. I det jeg satte meg ned i kinosete for første gang hadde jeg ikke forventet meg en så spektakulær, så virkelig og så sterk film, som det den viste seg å være.
Etter vi hadde sett filmen fikk vi besøk av regissørene Joachim Rønning og Espen Sandberg som fortalte om arbeidet bak filmen, det satte virkelig prikken over I'en. De forklarte oss hvordan noen av de storslagne effektene var blitt laget og hvilket utrolig nøye og spesisefylt arbeid som lå bak for å få de til å se troverdig og ekte ut. Vi så da blant annet på hvordan de klarte å få dagens oslo til å se ut som oslo i "gamledager" , under 2 verdenskrig. Det var virkelig imponerende. Rønning og Sandberg fortalte også litt om filmbudjette som lå på 55 milioner kr og som demed er Norges hittil dyreste filmprosjekt.
Det er klart at med et slikt budsjett følger det også med høye forventinger, men jeg er ganske sikker på at det ferdige resultatet gikk over alle forventniger. Ikke rart filmen toppet kino listen til tusen. En film for både eldre og nyere genrasjoner!

søndag 5. april 2009

Film vaner

Å se på film er nesten alltid kos. For meg er det å sette seg ned å se på en film nesten som en slags reise. En reise hvor man kan bli kjent med ulike individer og sett seg inn i deres situasjoner, problemer, sorger og glede. Det er klart noen filmer er bedre enn andre og klarer virkelig å fange din oppmerksomhet. Egentlig så liker jeg nesten alle type filmsjangere, men er ikke så fan av sciensfiction eller grøssere med bare blod å gørr hvor alle dør en etter en. Hvis det som skjer i filmen blir for unaturlig, for ekkelt eller for forutsigbart, mister jeg rett og slett fort interesen. Jeg ser ulike filmer ettersom hva slags humør jeg er i og hvem jeg skal se filmen med.
En skikkelig spennende thriller, hvor du sitter krøllet inn i arm kroken til kjæresten din og skjenner adrenalinet som farer rundt i kroppen, synes jeg kan være vel så gøy samtidig som en romantsik komedie heller ikke er så værst å se sammen med kjæresten, men kanskje ikke den type film jeg ville valgt se sammen med mamma og pappa. Action og drama filmer basert på sanne historier med gode skuspillere er også som regel en sikker vinner. Det er ofte disse type filmer som jeg virkelig lever meg inn i og hvor følelsene ofte tar over. Er ikke uvanelig at tårene mine begynner å renne nedover kinnet hvis det er en trist eller rørende slutt. Et eksempel på det er filmen "Blod Diamond", som er en utrolig sterk og rørende film basert på vikeligheten. Tror de fleste, til og med de tøffeste gutta sitter med blanke øyne i siste scene av denne spektakulære filmen.

Er som sagt ganske alsidig på film fronten liker, det meste fra skikkelige jente filmer, vil komedie, drama og action til thrillere eller tegnefilmer. Filmer jeg ikke kan fordra er filmer som "kill Buljo" med utrolig barnslig og diskusting humor. Liker heller ikke thriller komedier hvor det liksom skal være morsomt å se en ble kuttet opp.

Å gå på kino synes jeg kan være gøy en gang i blant, men må innrømme jeg foretrekker å se film hjemme hvor man kan krølle seg opp i sofa kroken eller legge bena på bordet pluss at filmsnacksen bare er et kjøkken unna og helt gratis=p. skulle det være noe jeg ikke fikke med meg eller hadde probleme med å forstå ( hvilket det ofte er hehe) er det godt å kunne ha muligheten til å spole tilbake. Det beste er å se film med venner eller kjæresten, men kan også være litt deilig å se alene noen ganger da man slipper alle mulige komentarer fra andre underveis.

her er et klipp fra yndlingsfilmen min"In to the blue". Det er summen av mange ting som gjør at jeg bare elsker denne filmen!. For det første så er det Selve storyen på dette sydhavsstedet i et dykke paradis, som bare fanger oppmerksomheten min og får meg til å drømme meg bort. Jeg digger handlingen og selve settingen i filmen. og jeg skal inrømme at det at det er akkurat Jessica Alba og Paul walker som er hovedskuspillerene virkelig setter prikken over i-en. Jeg blir aldri lei denne filmen!
For dere som ikke har sett den, har dere virkelig gått glipp av noe, men da vet dere i hvertfall hvilken film dere burde se neste gang ;)!
http://www.youtube.com/watch?v=VZReUczASKo

onsdag 1. april 2009




Vinter Land

Vinter land er en kort langfilm på 53 minutter og er en film om møte mellom ulike kulturer. Filmen handler om hoved skuespilleren Renas som spent venter på sin brud, Fermersk. Hun kommer fra Irak og de har aldri truffet hverandre før. Renas har kun sett bilder av henne og de har pratet på telefon. Renas er hodestups forelsket i kvinnen på bildene, men i det Fermersk ankommer Norge og de to møtes, brytes illusjonen hos dem begge spesielt hos Renas raskt. Hun er tykk og er langt ifra å se ut som en kurdisk prinsesse, mens han er en skikkelig fattiglus. Filmen tar for seg temaer som arrangert ekteskap og møte mellom ulike kulturer og med en god del humor skildres dette fint. Filmen kaster også ett litt skjevt blikk på Norge og noen litt typiske eller særenge trekk ved oss nordmenn.

Filmen var egentlig planlagt som en affære på ca 30 minutter, for min del kunne filmskaperen klart seg med diss tredve. En time blir nok litt for lenge for denne type historie. Det var mye gjenntagelser i filmen og det skjedde liksom ikke så mye. Ble lei mot slutten og satt egentlig bare igjen med en følelse av 53 minutters bortkastet tid. til tross for dette gir jeg den terningskast 3 på grunn av humor og for at den tar ting litt på kornet.