Vs 
DIKTANALYSE - GRUPPEOPPGAVE
Diktet Brasil-Norge ble skrevet i 1998 av Lars Saabye Christensen. Det er en del av diktsamlingen ”Passninger”, og er skrevet i anledning Norges 2-1 seier over Brasils suverene forballag. Diktet beskriver hvor usannsynlig Norges seier virket på forhånd, og får det frem ved å gang på gang fremstille umuligheter, som Nordlys i Brasil. Brasil-Norge er rikt på sammenligninger, metaforer og kontraster. Det er en slags taktfast rytme i diktet, og det er inndelt i strofer. Setningene er oftest nokså fullstendige. Det bygger seg opp mot vendepunktet: og så skjer det likevel. Før denne strofen, har hele diktet bestått av først en metafor som beskriver Norge som grått og kjedelig, med en påfølgende metafor som beskriver et spenstig Brasil For eksempel ”Hvis Norge er en gjedde på grunna i indre Østfold, er Brasil en vakende Piraja” Ut av dette får en inntrykk av at Norge er et trygt og traust land, mens Brasil fremstår som spennende og vilt. Før vendepunktet blir altså Norge fremstilt som dårligere, kjedeligere og på alle måter traurigere enn Brasil, mens etter vendepunktet endrer dette seg, og hva som før var negativt, blir nå sett i et positivt lys. Dessuten gjøres Brasil, ved nordlys og snø om til Norge. Mens vi får vite at i Norge derimot, gror det palmer og regner kaffe. At det i Stryn gror palmer inn i månen kan tolkes som at hele nasjonen Norge reiser seg i seiersrus. I tillegg er det nok også en henvisning til ekstasen de må ha følt i Stryn da sambygdingen Tore Andre Flo scoret det avgjørende målet mot selveste Brasil. Diktet avsluttes med strofen ”og karnevalet går med pæler”. Det omtalte karnevalet kan tolkes som den fargerike daværende landslagstreneren Drillo. Han pleide ofte å trekke i en slags støvler kalt pæler. Kanskje det at diktet avsluttes med noe velkjent, enda en så gedigen omveltning har funnet sted, er en måte å symbolisere at alt går tilbake til det vanlige igjen? Vi ser på diktet som en beskrivelse av seieren sett fra Norges side. Overraskelsen og gleden.
Diktet Brasil-Norge ble skrevet i 1998 av Lars Saabye Christensen. Det er en del av diktsamlingen ”Passninger”, og er skrevet i anledning Norges 2-1 seier over Brasils suverene forballag. Diktet beskriver hvor usannsynlig Norges seier virket på forhånd, og får det frem ved å gang på gang fremstille umuligheter, som Nordlys i Brasil. Brasil-Norge er rikt på sammenligninger, metaforer og kontraster. Det er en slags taktfast rytme i diktet, og det er inndelt i strofer. Setningene er oftest nokså fullstendige. Det bygger seg opp mot vendepunktet: og så skjer det likevel. Før denne strofen, har hele diktet bestått av først en metafor som beskriver Norge som grått og kjedelig, med en påfølgende metafor som beskriver et spenstig Brasil For eksempel ”Hvis Norge er en gjedde på grunna i indre Østfold, er Brasil en vakende Piraja” Ut av dette får en inntrykk av at Norge er et trygt og traust land, mens Brasil fremstår som spennende og vilt. Før vendepunktet blir altså Norge fremstilt som dårligere, kjedeligere og på alle måter traurigere enn Brasil, mens etter vendepunktet endrer dette seg, og hva som før var negativt, blir nå sett i et positivt lys. Dessuten gjøres Brasil, ved nordlys og snø om til Norge. Mens vi får vite at i Norge derimot, gror det palmer og regner kaffe. At det i Stryn gror palmer inn i månen kan tolkes som at hele nasjonen Norge reiser seg i seiersrus. I tillegg er det nok også en henvisning til ekstasen de må ha følt i Stryn da sambygdingen Tore Andre Flo scoret det avgjørende målet mot selveste Brasil. Diktet avsluttes med strofen ”og karnevalet går med pæler”. Det omtalte karnevalet kan tolkes som den fargerike daværende landslagstreneren Drillo. Han pleide ofte å trekke i en slags støvler kalt pæler. Kanskje det at diktet avsluttes med noe velkjent, enda en så gedigen omveltning har funnet sted, er en måte å symbolisere at alt går tilbake til det vanlige igjen? Vi ser på diktet som en beskrivelse av seieren sett fra Norges side. Overraskelsen og gleden.
